Raapustaa betyr å 'klusse' eller 'skrible'. Det er et interessant ord fordi det beskriver handlingen med å skrive raskt og kanskje litt uformelt, ofte i hemmelighet eller for seg selv.
I sangen brukes det når den 'stille jenta' i hemmelighet skriver diktene sine i dagboken. Dette ordet fanger følelsen av hennes private og kreative verden, og gir et innblikk i hennes personlighet.
Denne sangen handler om en sjenert jente som observerer verden rundt seg, men holder tankene sine for seg selv. Hun skriver dikt i dagboken sin, og ingen andre ser ut til å legge merke til henne. Fortelleren i sangen er også sjenert og tør ikke å snakke med henne, selv om de går samme vei til skolen. Han ser på henne mens hun skriver, og lurer på hva hun tenker.
Det er en fin sang om ensomhet og ubesvart forelskelse, og om å finne trøst i å skrive ned følelsene sine. Linjen "Hiljainen tyttö lumoaa" [Den stille jenta fortryller] viser hvor fascinert fortelleren er av denne mystiske jenta. Kanskje de to sjenerte sjelene en dag vil finne hverandre!