Fraquejar betyr 'å svikte' eller 'å gi etter'. Det er et sterkt verb som formidler en følelse av sårbarhet og kamp.
I sangen synger Paulo Sousa: "E não posso fraquejar" (Og jeg kan ikke svikte). Dette viser en dyp besluttsomhet om å ikke gi opp, selv når han står overfor vanskeligheter. Ordet understreker den emosjonelle intensiteten i sangen.
I «Até Ao Fim Do Mundo» synger Paulo Sousa om en person som ser tilbake på et forhold og innrømmer at han aldri helt klarte å gi seg selv. «Nunca cheguei a ser só teu» [Jeg ble aldri helt din], og «Fui sempre alguém que nunca te entendeu» [Jeg var alltid en som aldri forsto deg] er direkte og litt vondt ærlige linjer. Likevel finnes det en nærhet mellom dem: «É no silêncio do nosso abraço que tudo é dito» [Det er i stillheten i omfavnelsen vår at alt blir sagt]. Her trenger de ikke forklare alt med ord. En klem rommer det de ikke får sagt.
Så kommer vendepunktet: Når han «entro em colapso» [bryter sammen], gir han seg ikke. Han følger etter den andre «até ao fim do mundo» [helt til verdens ende]. Det er et stort, nesten dramatisk løfte, men teksten gjør det konkret med vinden som vil ta bort «o que resta de ti» [det som er igjen av deg]. Derfor må han ikke vakle eller stoppe der han er. Sangen beveger seg mellom skyld, stillhet og en sta beslutning om å holde fast, selv når alt ser ut til å blåse bort.