Landaus betyr «barnevogner» og er flertallsformen av landau, et litt gammeldags fransk ord for en stor barnevogn. I sangen ser fortelleren for seg par som triller barnevogner langs Seinen, noe som gir kjærlighetshistorien et varmt og fremtidsrettet bilde.
I «Encore Une Fois» synger Patrick Bruel om å våge å elske etter at kjærligheten allerede har gått i stykker. Fortelleren sier: «Lorsque l'amour est tombé par terre» [Når kjærligheten har falt i bakken], og innrømmer at man tror man skal dø, men likevel overlever. Hjertet hans har «déjà servi» [allerede vært brukt], så han er mindre naiv enn før. Likevel elsker han den nye personen «comme si t'étais la première» [som om du var den første]. Det er både litt dumt og helt menneskelig, slik han sier det rett ut: «C'est beau, c'est con, ouais, c'est la vie» [Det er vakkert, det er teit, ja, sånn er livet].
Om igjen, og enda sterkere: Det er kjernen i refrenget. De har kanskje sagt «plus jamais» [aldri mer], men kjærligheten viser seg å være sterkere enn både «toi et moi» [deg og meg]. Bildene blir varme og konkrete i verset om en solfylt dag langs Seinen i Paris, der par triller barnevogner. Ordet «landaus» betyr barnevogner, ikke en romantisk metafor, og akkurat det hverdagslige gjør scenen fin. Utenpå er de merket av gamle historier, mens de inni seg fortsatt er tenåringer. Han stryker henne over ryggen, de har ingen hast, og lar vinden bestemme hvor de skal. Det føles som et forsiktig nytt forsøk, men med mer erfaring enn sist.