Prece betyr «bønn», altså en henvendelse til Gud eller et sterkt, inderlig ønske. I sangen synger hun at den elskedes navn har blitt hennes bønn, noe som gir ordet en vakker og poetisk betydning i kjærlighetssammenheng.
Det er et mindre vanlig og derfor minneverdig portugisisk ord, spesielt interessant fordi det uttrykker hvor dypt og hellig kjærligheten føles for henne.
«Olhos Castanhos» betyr «brune øyne», og Luísa Sonza begynner med en enkel, direkte kjærlighetserklæring: «Eu amo seus olhos castanhos» [Jeg elsker de brune øynene dine]. Fortelleren vet at det kanskje høres litt rart ut å si «eu te amo» [jeg elsker deg] så ofte, men her blir gjentakelsen et kjærlighetssignal. Et dumt smil, en varm klem og måten den andre ser på henne, gjør henne helt satt ut. Linjen «Vem cá com teu corpo e me aquece» [Kom hit med kroppen din og varm meg] er både nær og litt ertende, mens «Tudo que eu fizer tu merece» [Alt jeg gjør, fortjener du] viser hvor sterkt hun vil gi tilbake.
Videre føles kjærligheten som noe som kom på riktig tidspunkt: flaks førte dem sammen, og skjebnen «limpou o coração que já era pó» [renset hjertet som allerede var støv]. Bildet er fint og litt dramatisk, som om et tidligere tomt eller ødelagt hjerte har fått liv igjen. Hun sammenligner også kjærlighet med en blomst: «É regando que a flor nasce» [Det er ved å vanne at blomsten vokser]. Til slutt blir ønsket svært stort og konkret: Hun ber Gud passe på hvert steg, slik at et framtidig barn kan få den andres ansiktstrekk. Etter alle disse bildene vender sangen tilbake til «Deus nos fez de dois um só» [Gud gjorde oss to til én], og gjentar «Um só» [Én].