«Malemolência» er et ord som beskriver en spesiell type smidighet og mykhet, ofte assosiert med brasiliansk kultur og dans.
Det handler om en flytende, sensuell bevegelse, en slags "sving" eller "groove" som er både avslappet og forførende. I denne sangen brukes det for å beskrive den uanstrengte og selvsikre måten å danse på, noe som gjør det til et veldig levende og kulturelt rikt ord.
«Mole» er en ren dansefest i tekstform. Fortelleren beskriver et lokale der alle skjelver, tåken stiger og den tunge bassen aldri stopper. «O corpo fica mole, mole» [Kroppen blir myk, myk] betyr her at kroppen slipper seg løs og beveger seg med rytmen. «Nesse grave, grave» [Til denne dype bassen] peker på den kraftige basslyden, mens «deixa a onda bater» [la bølgen treffe] handler om å la musikken og stemningen skylle over seg.
Språket er fullt av brasiliansk festslang. «Tô de cabeça feita» [Jeg er ferdig i hodet] antyder at personen er beruset eller påvirket, og «toma mais um gole» [ta en slurk til] gjør festbildet enda tydeligere. Senere kommer fullmånen, dans gjennom natten, blomsterduft, svette og et lydanlegg med «gravão» [svært kraftig bass]. «Taca fyah» [fyr løs, sett fyr på det] er en energisk oppfordring til å danse, ikke en bokstavelig beskjed om å tenne på noe. Det fine med låten er hvor direkte den er: kjenn bassen, drikk en slurk, la kroppen bli «mole, mole» og fortsett til morgenen.