Naufragare betyr bokstavelig «å forlise» eller «gå under» på havet, men brukes her billedlig om å la en latterlig tanke synke bort. Det er et poetisk og uvanlig ord som skaper et sterkt bilde av å kvitte seg med en tanke ved å la den gå til grunne.
I «Gli Ostacoli Del Cuore» synger Elisa, med Ligabue, om alt som står i veien for å komme nær et annet menneske. Likevel finnes det «un principio di magia fra gli ostacoli del cuore» [et snev av magi blant hjertets hindringer]. Det er et fint bilde: Selv vanskelige følelser kan skjule noe godt. Tanker holdes tett inntil, men blir samtidig avslørt, nesten med et smil: «i pensieri più segreti / e trovarli già svelati» [de mest hemmelige tankene, og så finner man dem allerede avslørt].
Refrengene handler om alt to mennesker ennå ikke vet om hverandre: «Quante cose che non sai di me» [så mye du ikke vet om meg]. Et felles liv beskrives som en reise, der noe skal tas med, mens annet må kastes. Det finnes også glede og energi mellom hindringene, selv når et «ridicolo pensiero» [en latterlig tanke] får seile av gårde. Den siste formuleringen er herlig fysisk: «sentire fa rumore / fa rumore camminare fra gli ostacoli del cuore» [å føle lager lyd, det lager lyd å gå blant hjertets hindringer]. Følelser er altså ikke stille i denne sangen. De beveger seg, dytter, lager uro og får personen til å svinge mellom det han eller hun sier og gjør.