Carnaval betyr 'karneval'. Det er et ord som umiddelbart fremkaller bilder av fest, musikk og glede, og det er selve kjernen i denne ikoniske sangen.
Celia Cruz bruker ordet for å formidle budskapet om at livet, til tross for sine utfordringer, bør feires som et karneval. Det er en oppfordring til å danse, synge og finne glede, selv når ting er vanskelig. Ordet er ikke bare en beskrivelse, men en livsfilosofi i sangen.
Celia Cruz, den kubanske artisten, synger her som en venn som nekter å la motgang få siste ord. Hun snakker til dem som synes livet er urettferdig, grusomt eller ensomt, og svarer at vanskelige stunder går over: «Que la vida es una hermosura» [at livet er vakkert], og «en la vida no hay nadie solo» [i livet er ingen alene]. Det mest kjente bildet er «la vida es un carnaval» [livet er et karneval]. Karnevalet blir et bilde på å møte livet med sang, latter og glede, selv når man har det vanskelig. «Las penas se van cantando» [sorgene forsvinner mens man synger] er kanskje litt optimistisk, men nettopp derfor fungerer linjen så godt.
Sangen gir også et enkelt råd: «Al mal tiempo buena cara» [når været er dårlig, skal man møte det med et godt ansikt]. Det betyr å holde motet oppe når tidene er tunge. Mot slutten blir tonen skarpere, nesten litt ertende, mot dem som bare klager og kritiserer, bruker våpen, fører krig, skader andre eller forurenser. Likevel vender den tilbake til samme svar: «No hay que llorar» [man trenger ikke å gråte], «hay que vivir cantando» [man må leve syngende]. Dette er en sang som vil ha folk opp av stolen, også når livet ikke oppfører seg pent.