HALAZIA Lyrics in Norwegian by ATEEZ

파랑새 [parangsae] betyr «blåfugl», et poetisk og minneverdig ord som ikke dukker opp i hverdagsspråk eller vanlige sangtekster så ofte.

I sangen beskrives den som 소리를 잃은 작은 파랑새 [sorireul ilheun jageun parangsae], «den lille blåfuglen som har mistet stemmen». Bildet kan tolkes som et symbol på håp, frihet og en undertrykt stemme som lengter etter å bli hørt.

I «HALAZIA» roper ATEEZ på en kraft som kan bli lys i en verden der alt tørker ut. Jeget sier at mennesker prøver, men mister følelsene og blir vant til å miste dem. Friheten er bundet, og det føles som om kroppen og sinnet blir bedøvet. Derfor ber de: «Vær lyset for oss, Halazia» [be our light, Halazia]. Navnet blir som et rop til en ukjent hjelper, eller kanskje til en liten gnist inne i dem selv. De vil høre «kjærlighetens pust» og vite om det virkelig er greit å fortsette slik.

Bildet av den lille blåfuglen som har mistet stemmen, gjør sangen ekstra fin og litt trist: selv den tause fuglen begynner å høre en hvisking, en dyp klang og en stemme som kan snu verden. Senere spør jeget «Who are you?» [hvem er du?] til speilbildet sitt og lurer på hvor de hører hjemme mellom nåtiden og framtiden. Dette er en sang om å rive bort mørket, få puste ordentlig, danse en dans som faktisk føles som dans og drømme en ekte drøm. Mot slutten blir bønnen mer bestemt: I stedet for kald fortvilelse vil de kjenne varm lidenskap, og Halazia skal hjelpe dem med å finne tilbake til følelsen av å være levende.