Boiadeira er den feminine formen av boiadeiro og betyr en kvinne som driver eller passer kveg, omtrent en kujente eller kvinnelig kvegjeter. I sangen forestiller hun seg et liv på landet med «a filha boiadeira», altså en datter som vokser opp med kveg og livet på landet. Ordet er spesielt fordi det er tett knyttet til brasiliansk landsbygd, rodeo-kultur og sertanejo-musikk.
Har du noen gang ligget våken om kvelden og stirret i taket mens du lurer på hva som kunne ha skjedd? Det er nøyaktig der brasilianske Ana Castela starter i sertanejo-hiten sin: «Será que se fosse hoje / A gente dava certo?» («Lurer på om det hadde funket hvis det var i dag?»). Hun synger ikke om et brudd fullt av hat eller sinne. I stedet kjenner hun på en enorm saudade (et uoversettelig portugisisk ord for et intenst, vemodig savn) og synes bare det er synd at det tok slutt. Teksten er full av fine, hverdagslige detaljer fra slutten av 2017: hun begynte på tannlegestudiene («Odonto», forkortelse for odontologi), han studerte veterinærmedisin («Vet»), og olaskjorta hans lå gjenglemt i pickupen hennes («caminhonete»).
Det sentrale bildet i låten er det ufullførte bryllupsbildet. «Nosso quadro casando na igreja / Não vai ser pendurado» («Maleriet av oss to som gifter oss i kirken kommer aldri til å bli hengt opp»). Alt de drømte om finnes nå bare i hodet hennes: storfedrift, gårdsliv og ei lita cowgirl-datter («A filha boiadeira»). Faren hennes maser fremdeles om å bli bestefar, og vennene spør hvor eksen ble av. Likevel konkluderer hun vakkert med at ekte kjærlighet ikke trenger å vare evig for å telle: «Vai ser amor mesmo não sendo a vida inteira» («Det vil fortsatt være kjærlighet, selv om det ikke varte hele livet»).