Двухсотый [dvukhsotyy] betyr bokstavelig «den tohundrede», men brukes som en mørk militær eufemisme for en død soldat eller et lik. Uttrykket forbindes med «груз 200» [gruz dvesti], en betegnelse for transport av falne soldater.
I sangen blir ordet gjentatt i linjen «Согрей, согрей нас, двухсотый» [Sogrey, sogrey nas, dvukhsotyy], noe som skaper en uhyggelig kontrast mellom varme, gass og krigens døde. Det er et sjeldent og sterkt ord som viser hvordan russisk slang kan romme både historie og mørk symbolikk.
«Газ» bruker kjøkkenets lille blå flamme som et ubehagelig bindeledd mellom hjemlig varme og krig. Fortelleren «сгребу из печки газовой золу» [jeg skal rake asken ut av gassovnen], men asken blir også knyttet til en person: «засыплю в урну это ты» [jeg heller deg i urnen]. På kjøkkengulvet sovner hun ved komfyren, mens nabosønnen i et fremmed land «разложится на газ и газ» [går i oppløsning til gass og gass] og stiger opp gjennom gassrøret for å besøke dem. Det er en merkelig, nesten absurd idé, og nettopp derfor blir den så skarp: den samme gassen som varmer huset, forbindes med en savnet soldat og en kropp som aldri kommer hjem.
Refrengbildet «уютный синий огонёк» [den koselige blå flammen] høres først trygt ut, men tryggheten sprekker raskt. «Пропавший без вести солдат» betyr «en soldat som er meldt savnet», og «двухсотый» er militær slang for en død soldat, ofte med henvisning til transport av et lik. Når sangen gjentar «двухсотый газ» [gass nummer to hundre / den døde soldatens gass], kobles den kalde militærkoden direkte til komfyren. Setningen om at fedrelandet selger gass billig og lar «паренёк» [gutten] varme noen om vinteren, spør brutalt: «Кого из них, кого из нас?» [Hvem av dem, hvem av oss?] Til slutt blir den blå flammen til blod: «О Боже, всё в крови» [Å Gud, alt er dekket av blod].