Melanina betyr «melanin», pigmentet som gir huden farge og beskytter den mot sollys. I sangen ber Vitor Kley solen om å «berike» melaninet hans, et varmt og poetisk bilde på hvordan solen gir ham glød, glede og energi.
Hvis du noen gang har sittet gjennom en grå og kald dag og bare tryglet om litt dagslys, skjønner du nøyaktig hvor den brasilianske artisten Vitor Kley vil med denne låta. Han henvender seg rett og slett direkte til sola som om den var en god venn: «Ô, sol, vê se não esquece e me ilumina» (Å, sol, se til å ikke glemme og lys meg opp). Han legger til og med til en humoristisk liten bønn om litt brunfarge med linjen «vê se enriquece a minha melanina» (se til å berike melaninet mitt). For Vitor er solskinnet en slags medisin for hodet: «O seu brilho é o meu abrigo» (Din glans er mitt tilfluktssted), og med en gang sola dukker opp, faller alt til ro: «tudo fica bem mais tranquilo» (alt blir mye roligere).
Kontrasten merkes så fort lyset forsvinner. Da synger han at «o mundo se distrai» (verden blir distrahert), og følger opp med det avslappede munnhellet «quem ficar, ficou, quem foi, vai vai» (den som blir værende, ble igjen; den som dro, stikker). Det er en herlig, bekymringsløs måte å si at ting bare flyter forbi. Mot slutten ber han sola om å varme sjelen og bevare roen: «aquece a minha alma e mantém a minha calma». Han er til og med redd for å bli oversett, så han roper ut: «Não esquece que eu existo» (Ikke glem at jeg finnes). Det er en ukomplisert, varm og utrolig smittende sang om hvor avhengige vi er av litt skikkelig lys i hverdagen.