Vastamäkeen betyr bokstavelig talt "oppoverbakke". Det er et interessant ord fordi det ikke bare beskriver en fysisk stigning, men også en metaforisk kamp eller motgang.
I sangen brukes det til å beskrive den finske mentaliteten: "Me käymme vastamäkeen sielu surren, mutt' sitä nousemme hammasta purren" (Vi går oppoverbakke med sorg i sjelen, men vi klatrer den med tennene sammenbitt). Dette viser en dyp, sta utholdenhet som er sentral i den finske identiteten som beskrevet i sangen.
Denne sangen, «Olen Suomalainen» av Vesku Jokinen, er en skikkelig hyllest til det å være finsk! Den handler om å finne sitt hjem under nordstjernen, et sted der livet kan være tungt, men hvor man likevel synger om livet og kjærligheten. Teksten sier rett ut: «On pohjantähden alla / Tää koti mulla mainen / Mä elämästä laulan / Olen suomalainen» [Under nordstjernen / Er dette mitt jordiske hjem / Jeg synger om livet / Jeg er finsk].
Det er en ærlig beskrivelse av finsk mentalitet, med en nasjon som har kjent på mye sorg – «On täällä kansa, jonka kyyneleistä aikaan saisi aika monta valtamerta» [Her er et folk hvis tårer kunne skape mange hav]. Men det er også en stahet og en vilje til å kjempe, selv når det er vanskelig: «Me käymme vastamäkeen sielu surren / Mutt' sitä nousemme hammasta purren» [Vi går oppoverbakke med sorg i sjelen / Men vi klatrer og biter tennene sammen]. Sangen fanger den finske ånden – å være seg selv, selv om det er tøft, og å finne skjønnhet i det enkle, som kjærligheten mellom mann og kvinne.