Ecomostri er et sammensatt ord som bokstavelig talt betyr "økomonstre". Det er et fargerikt og uvanlig ord som refererer til store, stygge og ofte ulovlige bygninger som ødelegger landskapet og miljøet.
I sangen bruker Tananai dette ordet på en metaforisk måte. Han synger "Mi fai saltare in aria / Come gli ecomostri" (Du får meg til å eksplodere / Som økomonstrene), noe som antyder at personen han synger om har en så sterk innvirkning på ham at han føler seg revet fra hverandre, akkurat som disse uønskede bygningene blir revet ned. Det er et unikt og visuelt sterkt uttrykk som skiller seg ut.
Se for deg en varm sommerdag som føles som «l'agosto del '96» (august 1996), der alle andre har dratt på stranda («Tutti sono al mare e noi no»). Tananai og Annalisa velger heller å barrikadere seg bak fire vegger og en lukket persienne («quattro mura, una persiana chiusa») under en «luna hollywoodiana» (hollywoodsk måne). Det er en herlig og litt sær dynamikk mellom to outsidere som kaller seg selv «due gatti neri» (to svarte katter). Selv om han er litt «finto borghese» (falsk borgerlig/snobbete), forstår de hverandre på en måte som føles ekstremt sjelden.
Sangen gjør narr av alle de overfladiske relasjonene rundt dem. Mange har «il cuore di plastica» (hjerte av plast), og alt annet blir bare «storie brevi» (korte historier eller døgnfluer) sammenlignet med det de to har. Det er morsomt hvor dramatiske bildene er: Hun får ham til å miste pusten og eksplodere som «ecomostri» (ulovlige, stygge betongbygg som sprenges og rives i Italia). Teksten blander inn små drypp av engelsk («Love is in the air», «You got me feeling strano») og sklir inn i en rolig flukt i det blå, like blått som et par Levi's-jeans («nel blu come i tuoi Levi's»).