Lichterloh betyr 'i full fyr' eller 'i lys lue'. Det er et intenst og billedlig uttrykk som beskriver noe som brenner veldig sterkt og lyst.
I sangen brukes det for å beskrive sjømannens hjerte: "Doch mein Seemansherz brennt lichterloh" (Men sjømannshjertet mitt brenner i full fyr). Dette understreker den brennende lidenskapen og lengselen han føler for havet og eventyret, selv når han tar farvel.
«Santiano» er en sjømannssang med saltvann i årene og kurs rett mot solnedgangen. Fortelleren tar farvel med kjæresten sin: «Der Abschied fällt schwer, sag mein Mädchen ade» [Det er tungt å ta farvel, si farvel, jenta mi]. Tårene er «salzig und tief wie das Meer» [salte og dype som havet], men sjømannshjertet hans brenner sterkt. Så kommer det muntlige sjømannsropet «Leinen los, volle Fahrt» [Løs fortøyningene, full fart], som gir sangen følelsen av at skipet allerede er på vei ut fra land.
Han vil følge havet og vinden så langt de bærer ham, med seilene høyt og baugen rett fram når havet kaller. Målet er stedet «wo der Mond versinkt» [der månen synker], før dagen begynner. Hjem trenger han ikke, og penger trenger han heller ikke: «Unser Schloss ist die ganze Welt, unsere Decke ist das Himmelszelt» [Slottet vårt er hele verden, og himmelen er teppet vårt]. Det er en storslått, nesten litt overmodig idé, men nettopp derfor er refrenget så lett å rope med på: «Volle Fahrt, Santiano» [Full fart, Santiano].