Босою betyr 'barbeint'. Det er et vakkert og litt uvanlig ord som vekker en følelse av intimitet og naturlighet.
I sangen synger artisten om å ta med seg sin kjære et sted der hun vil møte ham "босою ти по росі" (barbeint i duggen). Dette bildet fremkaller en romantisk og idyllisk scene, og gir ordet en spesiell, poetisk klang i konteksten av sangen.
Har du noen gang lurt på hvorfor noen sanger bare fester seg? «Вітер (Viter)» av Parfeniuk er en sånn låt for meg. Den handler om et forhold som har tatt slutt, og om følelsene som virvler rundt etterpå. Han starter med å minnes gode tider, som da de «гуляли по вечорам» [gikk turer om kveldene] og hvordan han aldri hadde møtt noen som henne før. Det er en fin kontrast til det som kommer, ikke sant?
Så snur stemningen. Han beskriver hvordan de nå er som «літаки, також не літаєм» [fly, som heller ikke flyr], og han får ingen svar når han prøver å kontakte henne. Det er så gjenkjennelig, den følelsen av å bli ignorert. Linjen «Вітер все поламав» [Vinden ødela alt] er så sterk, den viser hvordan noe utenfor deres kontroll har revet alt fra hverandre. Og selv om han prøver å glemme, klarer han det ikke: «згадую, закривши очі» [jeg husker, når jeg lukker øynene]. Det er en ærlig og litt sårbar låt om å miste noen, og hvordan minnene blir værende, selv når alt annet er borte.