Immensità betyr «uendelighet» eller «det grenseløse». Ordet beskriver noe så enormt at det nesten ikke kan måles eller favnes.
I sangen brukes det poetisk i uttrykket «nell’immensità del cielo», altså «i himmelens uendelighet». Det gir kjærlighetsscenen en storslått følelse, som om de to svever fritt i et grenseløst univers.
Mina synger om et rom som forandrer seg når den andre personen er nær. «Quando sei qui con me» [Når du er her hos meg] blir straks til et bilde der veggene forsvinner og erstattes av «alberi, alberi infiniti» [uendelige trær]. Selv taket, som først er fiolett, finnes ikke lenger: «Io vedo il cielo sopra noi» [Jeg ser himmelen over oss]. Tittelen Il cielo in una stanza betyr «Himmelen i et rom», og teksten gjør akkurat dette helt bokstavelig. Et vanlig rom blir til en åpen verden fordi de to ligger eller blir værende der sammen.
De er «abbandonati come se non ci fosse più niente, più niente al mondo» [forlatt, som om det ikke lenger fantes noe som helst i verden]. Det handler her om å være helt oppslukt av øyeblikket, ikke om at verden faktisk er borte. Så kommer en munnspillmelodi. Fortelleren synes den høres ut som et orgel «che vibra per te e per me» [som vibrerer for deg og meg], helt oppe i den enorme himmelen. Det er litt stort og nesten overdrevet på en fin måte: et enkelt instrument får lyden av et orgel, mens et lite rom blir til hele himmelen. Mina, en italiensk artist, synger dermed fram en forelsket fantasi der nærhet gjør alle grenser mindre.