Uttrykket "je m'en fous" betyr 'jeg gir faen' eller 'jeg bryr meg ikke'. Det er en uformell og kraftfull måte å uttrykke likegyldighet på, selv om det ofte skjuler følelser som i virkeligheten betyr mye.
I sangen uttrykker MIKA et ønske om å kunne si "je m'en fous" ("jeg gir blaffen") for å frigjøre seg fra smerten, selv om setningen "J'aimerais seulement me dire que j'm'en fous" ("Jeg skulle bare ønske jeg kunne si til meg selv at jeg gir blaffen") viser at han faktisk ikke klarer det ennå.
I denne fengende poplåten synger MIKA om å føle seg utilpass i sin egen kropp. Han føler seg enten "Parfois beaucoup trop grand / Parfois beaucoup trop petit" (Noen ganger altfor stor / Noen ganger altfor liten) og er rett og slett ikke komfortabel i sine egne klær: "Je suis pas à l'aise dans mes blue jeans" (Jeg er ikke komfortabel i mine blå jeans). Denne følelsen av usikkerhet blir forsterket av følelsen av å bli dømt av andre, med blikk som føles som om de dreper: "Tous ces regards qui m'assassinent" (Alle disse blikkene som myrder meg).
Han drømmer om å være fri og leve på sin egen måte, men innrømmer at han ikke vet hvordan. I stedet lengter han etter en lidenskapelig og uhemmet kjærlighet, slik han forestiller seg den mellom Jane Birkin og Serge Gainsbourg: "Je rêve d'un amour à la Jane Birkin" (Jeg drømmer om en kjærlighet som Jane Birkins). Sangen handler om denne kampen mellom ønsket om å gi blaffen og den lammende selvbevisstheten som gjør at han ikke engang tør å "sortir de la piscine" (gå ut av svømmebassenget).