Gezginci betyr «omstreifende» eller «vandrende», og beskriver en person eller sjel som stadig søker nye steder og opplevelser. I sangen brukes det i uttrykket gezginci ruhumuz, «vår omstreifende sjel», som gir teksten en fri og poetisk følelse og gjør ordet spesielt minneverdig.
Dette er en kjærlighetssang med en fri og litt rastløs personlighet. Fortelleren utfordrer den andre: «Hadi bana sor» [Bare spør meg], og spør om det virkelig er så vanskelig å elske. Han sier også at han ikke kjenner noen annen vei enn den som går gjennom denne personen: «Senden başka yok bildiğim yol» [Jeg kjenner ingen annen vei enn deg]. Samtidig finnes det en følelse av at livet som reisende og fri sjel ikke varer evig: «Gezginci ruhumuz bir gün biterse» [Hvis vår omreisende sjel en dag tar slutt]. Da vil de likevel kunne si «Gururluyuz» [Vi er stolte].
Det mest minneverdige bildet kommer i refrenget: «Ne güzel şeysin sen, hep yaşın 19» [Så fin du er, du er alltid 19 år]. Her blir 19 nesten en magisk alder, som om den andre for alltid skal beholde ungdommen, nærheten og gløden fra akkurat dette øyeblikket. «Gel yanıma sar beni» [Kom til meg og hold rundt meg] gjør ønsket helt konkret, før sangen minner oss om hvor fort alt kan forsvinne: «Bugün var yarın yokuz» [I dag finnes vi, i morgen er vi borte]. Det gjør den gjentatte invitasjonen til en klem ekstra direkte: Ikke vent, kom nær nå.