Poskromić betyr å 'temme' eller 'undertrykke'. Det er et sterkt og litt uvanlig verb som ofte brukes i sammenhenger der man snakker om å kontrollere noe vilt eller vanskelig.
I sangen synger Marika: "Jest taka siła której nie da się poskromić" (Det finnes en slik kraft som ikke kan temmes). Hun bruker ordet for å understreke kjærlighetens ukontrollerbare og mektige natur, noe som gjør det til et veldig fengende og meningsfullt ord i denne konteksten.
I «A Jeśli To Ja» tar Marika og Gooral oss med på en reise gjennom menneskelige svakheter og lengselen etter tilknytning. Sangen starter med å beskrive hvordan vi, som «słabi ludzie» [svake mennesker], ofte smeller med dører og kaster ord mot hverandre, kaller hverandre «półgłówkami» [dumskaller] for ingenting. Vi skylder på hele verden for at vi føler oss så «cholernie tak czujemy sami» [fordømt alene].
Men så skifter stemningen, og sangen spør om det ikke er vi selv som kan forandre dette. Hvis verden skal settes sammen igjen, trengs det bare «dwie ręce» [to hender]. Og hvis det er oss, trenger vi ikke mer enn å slippe hverandre inn. Linjen «Ty do środka wpuść mnie» [Du slipper meg inn] er så fin! Den handler om å åpne seg og la kjærligheten ta bort ensomheten og frykten. Det er en påminnelse om at vi ikke skal utsette det som er viktig, men heller gripe sjansen til å koble oss på hverandre.