Tähti, Hiekka Ja Varjo Lyrics in Norwegian by Marco Hietala

Syöverin betyr 'avgrunnen' eller 'malstrømmen'. Det er et sterkt og billedlig ord som ikke er hverdagskost, og det vekker umiddelbart nysgjerrighet.

I sangen bruker Marco Hietala dette ordet for å beskrive en dyp, altoppslukende lidenskap: "Vetovoimien himon, syöverin, kaivon" (begjæret av krefter, avgrunnen, brønnen). Det maler et levende bilde av en kjærlighet som er så intens at den føles som en uendelig dyp avgrunn man trekkes inn i.

Denne sangen, "Tähti, Hiekka Ja Varjo" av Marco Hietala, er en intens og lidenskapelig utforskning av et altoppslukende ønske. Den bruker tre kraftfulle bilder for å beskrive lengselen etter å være fullstendig ett med en annen person.

Først sammenlignes ønsket med en stjerne: "Kuin tähti / Kaukainen, kylmä tuike kutsu et kuule, et nää ollenkaan" [Som en stjerne / En fjern, kald glødende invitasjon du ikke hører, du ser ikke i det hele tatt]. Det handler om et ønske så sterkt at det brenner som en stjerne, men som kanskje ikke blir sett eller forstått av den andre. Så kommer bildet av sand: "Kuin hiekka / Auringon paahtamaa, janosta tehty" [Som sand / Stekt av solen, laget av tørst]. Sanden som uunngåelig når frem, legger seg på huden, akkurat som sangerens blikk. Til slutt er det skyggen: "Kuin varjo / Saa sinusta voiman rakastaja aina" [Som en skygge / En elsker får alltid styrke fra deg]. Skyggen som er avhengig av den andre for sin eksistens, og som uten den andre bare er tomhet. Hietala gjentar "Ainiaan" [For alltid] om og om igjen, noe som understreker det evige og altoppslukende ved dette dype ønsket.