Kulkurina kommer fra ordet kulkuri, som betyr 'vandrer' eller 'landstryker'. Det er et ord som fremkaller bilder av frihet, eventyr og et liv på veien.
I sangen beskriver Korpiklaani seg selv som en kulkuri som reiser verden rundt, drikker og fester. Ordet fanger essensen av sangens tema om å utforske verden uten bekymringer, noe som er veldig tiltalende og minneverdig.
I «Tequila» følger vi en rastløs gjeng menn som lengter bort fra det kjente: «Miesten mieli maailmalle» [mennenes sinn lengter ut i verden]. De går langs ukjente stier, over hav og veier, og lever som omreisende musikere. Uttrykket «soitel' viinan vihmomana» [spilte mens alkoholen sprutet] er både rølpete og morsomt direkte. De spiller for folk de aldri har møtt før og «ryypäten elämän janoon» [drikker for å slukke livets tørst]. Her handler tørsten altså om mer enn drikke: hele livet skal smakes på, helst uten for mye planlegging.
Reisen går til Mexico, der «elo on tequilaa» [livet er tequila], og videre gjennom Argentina, Colombia og Chile før kursen settes mot Brasil, «jossa elo caipirinhaa» [der livet er caipirinha]. Tequila og caipirinha blir nesten navn på to ulike måter å leve på, og refrenget gjør det umulig å glemme: «Caipirinha, tequila, caipirinha, tequila» [caipirinha, tequila, caipirinha, tequila]. Etter nok drikking, spilling og fester over hele kloden kommer hjemlengselen snikende. De har ikke bekymret seg for morgendagen, men når gleden blir gammel, fører stien dem hjem. Det er en lystig røvervise om eventyrlyst, alkohol, musikk og den enkle erkjennelsen av at selv verdens største fest til slutt kan få deg til å savne hjemmet.