Tarkenee betyr "det er varmt nok" eller "man klarer seg i varmen". Det er et interessant ord fordi det er en upersonlig verbform som uttrykker at temperaturen er tilstrekkelig, ofte i en litt utfordrende kontekst.
I sangen brukes det gjentatte ganger, spesielt i refrenget "Kyllä täällä tarkenee" (Ja, her er det varmt nok/man klarer seg). Dette kan tolkes som en metafor for å takle livets utfordringer og vanskeligheter, selv når ting er tøffe – man klarer seg, man holder ut, akkurat som man holder varmen selv om det er kaldt.
I «Tarkenee» av den finske artisten JVG møter vi en person som våkner i et rotete hjem med gammel pizza-lukt, kranglende naboer og en dag full av stress. Bildene er både komiske og litt slitne: «Ville on limanuljaska» betyr omtrent at Ville er en ekkel, slimete type, mens «nukun pommii» er slang for å sove tungt eller forsove seg. Selv om lyset har forsvunnet inn i mørket, og selv om alt føles kaotisk, holder fortelleren seg på sporet: «Sukset välil lipsuu, mut ladult me ei poistuta» betyr at skiene av og til glipper, men at de ikke forlater skiløypa. Det er en morsom måte å si at han fortsetter, selv når ting ikke går helt glatt.
Refrenget gjentar «kyllä täällä tarkenee» [her går det fint å holde varmen / her klarer vi oss]. Det høres ut som en sta og litt frekk forsikring midt i presset. Folk har kalt ham gal, han har hørt alt mulig, og når sannheten begynner å bli tydelig, blir ansiktene bleke. Likevel lar han ikke de «pleksit» [brillene eller solbrillene] dugge til av så lite. Senere innrømmer han at han er langt fra «fresh», men fortsatt ikke ute av bildet, og han fleiper med nye sko, solbriller og mye prat. Mot slutten kommer også foreldrene inn i tankene: moren burde ha sett dette, og faren ville fortsatt ha noe å si. Sangen blander altså finsk slang, vinterbilder, selvironi og en hardnakket følelse av at man kan tåle mer enn andre tror.