황홀했던 kommer fra verbet 황홀하다, som betyr å være ekstatisk, henrykt eller trollbundet. Det er et sterkt og følelsesladet ord som ikke er en del av hverdagsspråket, noe som gjør det spesielt og minneverdig.
I sangen bruker Jung Kook dette ordet for å beskrive minner som var så fantastiske at de føltes overjordiske: "황홀했던 기억 속에 나 홀로 춤을 춰도 비가 내리잖아" (Selv om jeg danser alene i de ekstatiske minnene, regner det likevel). Det fanger en dyp følelse av lengsel etter en tapt, men uforglemmelig tid.
Jung Kooks «Still With You» er en utrolig rørende sang som virkelig treffer en der det føles. Den handler om lengsel og savn etter noen som ikke lenger er der, men også et håp om å møtes igjen. Han synger om hvordan selv den svake stemmen til den han savner, bare et kall på navnet hans, ville vært nok: «내 이름을 한 번만 더 불러주세요» [Vennligst kall navnet mitt bare én gang til]. Det er en følelse av å være fastlåst i fortiden, men med et ønske om å bevege seg fremover mot den personen.
Jeg elsker hvordan han beskriver de små detaljene, som lyden av airconditionen i et mørkt rom: «이 에어컨 소리 이거라도 없으면 나 정말 무너질 것 같아» [Hvis jeg ikke engang har lyden av aircondition, føler jeg at jeg virkelig vil kollapse]. Det viser hvor mye de enkle tingene, som å le og gråte sammen, betydde for ham. Til tross for smerten, er det et løfte om å løpe tilbake når tåken letter: «이 안개가 걷힐 때쯤 젖은 발로 달려갈게 그때 날 안아줘» [Når denne tåken letter, vil jeg løpe med våte føtter, da må du klemme meg]. Det er en vakker og sårbar sang om kjærlighet og håp, selv når det gjør vondt.