Planer betyr "å sveve" eller "å gli gjennom luften". Det er et vakkert og poetisk verb som gir en følelse av letthet og frihet.
I sangen synger France Gall "J'ai envie de marcher sur la mer, De planer dans les airs" (Jeg har lyst til å gå på havet, Å sveve i luften). Hun bruker ordet for å uttrykke et ønske om å overskride det vanlige og oppleve en euforisk, nesten drømmeaktig tilstand av kjærlighet.
I «Besoin d’amour» lar France Gall forelskelsen treffe som et lyn. Når blikket hennes møter blikket hans, er det «Comme un rayon laser» [som en laserstråle], og hun blir slynget «Ailleurs que sur la terre» [et annet sted enn på jorden]. Det er en morsom og litt overdreven måte å beskrive kjærlighet på: Hun føler seg så svimmel og lykkelig at hun vil danse barbeint i lyset, gå på havet og sveve i luften. Derfor roper hun «Au secours, j’ai besoin d’amour» [Hjelp, jeg trenger kjærlighet], selv om det hun trenger, egentlig høres ganske deilig ut.
Refrengbildene gjør kjærligheten like nødvendig som naturens egne sammenhenger: «Comme la terre a besoin du soleil» [slik jorden trenger solen] og «Comme l’oiseau a besoin de ses ailes pour voler» [slik fuglen trenger vingene sine for å fly]. Hun sammenligner også kjærlighet med behovet for musikk, lys, vann og luft. Samtidig blir hun mer konkret og ber bare om «Juste un peu d’amour» [bare litt kjærlighet]. Det er selve sjarmen i teksten: følelsene starter i verdensrommet, med laserblikk og sveving, men ender i et enkelt ønske om litt kjærlighet.