Ongeveer betyr 'omtrent' eller 'omtrentlig'. Det er et ord som ofte brukes for å beskrive noe som ikke er helt presist, men nær nok.
I denne sangen bruker Eefje De Visser "ongeveer" for å formidle en følelse av vaghet og tidløshet. Hun synger "Het is ongeveer de avond" (Det er omtrent kveld) og "Het is ongeveer de zomer" (Det er omtrent sommer), noe som understreker at tid og sesonger flyter sammen og ikke har så stor betydning. Dette skaper en drømmende og melankolsk stemning som er sentral i sangen.
I «Ongeveer» tar Eefje De Visser oss med inn i en verden der tiden flyter ut og årstidene viskes ut. Hun synger «Het is ongeveer de avond / Maakt niet veel uit / Alles is hetzelfde» [Det er omtrent kveld / Spiller ingen rolle / Alt er det samme], og det gir meg en følelse av at hverdagen kan være litt monoton, men også at det er en slags ro i den gjentakelsen. Jeg elsker hvordan hun beskriver det å tegne «ons grijs» [oss grå] om vinteren, og hvordan snøsmeltingen blir et signal om å reise sørover.
Det er noe med den reisen sørover som føles så viktig for henne. Hun gjentar «Ik heb hier / Iets / Te bewijzen» [Jeg har her / Noe / Å bevise], og det får meg til å lure på hva det er hun må bevise, og for hvem. Kanskje handler det om å finne seg selv, eller å stå opp for noe hun tror på. Og når hun til slutt synger «Dan rij ik / In jouw auto / Ik heb een / Punt te / Maken» [Da kjører jeg / I bilen din / Jeg har et / Poeng å / Fremføre], virker det som om denne reisen og det hun skal bevise, også handler om en relasjon. Det er en fin blanding av det personlige og det universelle i denne sangen.