Padam, Padam Lyrics in Norwegian by Edith Piaf

Solfège er et fransk ord som refererer til notelære, altså systemet for å lære å lese og synge noter.

I sangen bruker Edith Piaf dette ordet på en metaforisk måte. Hun synger "J'en ai tout un solfège sur cet air qui bat", noe som kan oversettes til "Jeg har en hel notelære av sorg på denne melodien som slår". Det er en poetisk måte å si at hun har en hel samling av triste minner og følelser knyttet til denne melodien, som om hennes sorg er komponert og strukturert som et musikkstykke.

Har du noen gang hatt en sang som bare setter seg fast i hodet ditt og nekter å forsvinne? Edith Piafs «Padam, Padam» handler om akkurat det! Det er som om denne melodien, «Cet air qui m'obsède jour et nuit» [Denne melodien som plager meg dag og natt], har eksistert like lenge som hun selv, dratt med av «cent mille musiciens» [hundre tusen musikere]. Den er så påtrengende at hun føler den vil gjøre henne gal, og den avbryter henne alltid når hun prøver å snakke om den – «Il parle toujours avant moi» [Den snakker alltid før meg].

Det er ikke bare en melodi; den er nesten som en person som følger etter henne, «Il arrive en courant derrière moi» [Den kommer løpende etter meg]. Den minner henne om fortiden, spesielt alle kjærlighetsforholdene hennes, og får henne til å se tilbake på «toute la comédie des amours» [hele kjærlighetens komedie]. Hun snakker om «Des je t'aime de quatorze juillet» [Jeg elsker deg fra fjortende juli] og «Des toujours Qu'on achète au rabais» [Alltid som man kjøper på salg], som om kjærligheten er noe man får i pakker, men som likevel ender opp med å møte den samme gjenkjennelige melodien rundt hjørnet. Det er en sang full av minner og litt melankoli, som et bankende trehjerte.