Taşladı betyr bokstavelig «steinet» eller «kastet stein på», og kommer fra verbet taşlamak. Det er et sterkt og billedlig ord som ikke dukker opp i enhver kjærlighetssang.
I sangen brukes det metaforisk om hjertet som avviser og støter bort nye forelskelser, fordi det fortsatt venter på den ene personen.
I «Benim Ol» av den tyrkiske artisten Edis møter vi en person som både prøver å gå videre og fortsatt venter på den samme kjærligheten. Han sier at hvis noe er hans skyld, kan han gå, men ber den andre om ikke å bekymre seg: «Giderim yine sen düşünme» [Jeg går igjen, så du trenger ikke å tenke på det]. Samtidig innrømmer han at hjertet lenge har avvist alle som kom nær. Bildet er ganske dramatisk: «Kalbim aşkları sönsün diye geleni taşladı» [Hjertet mitt kastet stein på dem som kom, for at kjærlighetene skulle slukne]. Det betyr ikke bokstavelig at noen kaster stein, men at han har støtt mennesker bort.
Så kommer det store, direkte ønsket: «Hadi yine gel benim ol» [Kom igjen, kom tilbake og bli min]. Tittelen betyr nettopp «Bli min». Han spør: «Benim olmazsan, kime giderim?» [Hvis du ikke blir min, hvem skal jeg gå til?] og «Beni duymazsan, kime veririm yüreğimi?» [Hvis du ikke hører meg, hvem skal jeg gi hjertet mitt til?]. Han har angret på at han ventet på denne personen, men venter likevel. Det er både stolt og litt desperat, og nettopp derfor føles refrenget så lett å synge med på: Han kan late som om han går, men hjertet hans har allerede valgt hvem det vil tilbake til.