Sich trauen betyr «å våge» eller «å tørre», og er et refleksivt uttrykk på tysk. I sangen sier han at han ikke tør å snakke med kvinnen han liker, selv om hodet er fullt av ord og hjertet banker hardt.
Uttrykket gir sangen en gjenkjennelig og litt bittersøt følelse: Noen ganger handler det ikke om mangel på følelser, men om å ikke våge å ta det første steget.
I «Bye Bye» følger vi en forelskelse som nesten skjer på et tog. Først sitter en ung mann på vei hjem, avslappet ved vinduet, da en kvinne setter seg ved siden av ham. Han synes hun er fantastisk, men tør ikke begynne å snakke. Hjertet slår høyt, hodet er fullt av ord, og likevel kommer det ingenting ut. Uttrykket «Irgendwas knockt mich aus» [noe slår meg helt ut] beskriver hvor overveldet han blir. Når hun går av toget, sier hun «Bye bye, meine Liebe des Lebens» [ha det, mitt livs kjærlighet]. Det er både romantisk og litt komisk overdrevet, siden de knapt har snakket sammen.
Så snus historien: Kvinnen tar toget for å dra på shopping og legger merke til en søt gutt. Hun setter seg med vilje ved siden av ham og håper at han skal ta initiativet. «Bitte komm, sprich mich an» [vær så snill, kom og snakk med meg] viser at hun faktisk venter på akkurat det samme som han gjorde. Begge tenker «Wenn nicht jetzt, wann?» [hvis ikke nå, når?], men ingen tør. Dermed går de hver sin vei, mens sangen gjentar at et nytt møte kanskje kommer, men da kan det allerede være for sent. For en sang om kjærlighet ved første blikk er moralen her herlig enkel: Noen ganger er det én liten setning på toget som skiller et mulig eventyr fra et «bye bye».