Gatos pingados er et brasiliansk-portugisisk uttrykk for en liten og ubetydelig gruppe mennesker, omtrent «bare noen få stykker» eller «glissent oppmøte». Bokstavelig betyr det «dryppende katter», noe som gjør uttrykket morsomt og lett å huske.
I sangen beskriver det festen som hadde «åtte eller ni gatos pingados» i lokalet, altså at det nesten ikke var noen gjester der.
I «Eu Me Lembro» blir et litt klønete første møte til noe som føles bestemt av livet. En person kommer inn, den andre går opp, og fortelleren sier «Oi! Fica à vontade» [Hei! Føl deg hjemme], men hilsenen blir ikke hørt. Likevel tenker fortelleren: «a vida colocou ele/ela pra mim» [livet satte ham/henne sammen med meg]. Det hele skjedde på en bestemt tirsdag eller torsdag, i september eller desember, og derfor husker fortelleren hver eneste detalj: lyset, fargene og alt som skjedde.
Det morsomme er at festen nesten er komisk liten. Det var «oito ou nove gatos pingados no salão» [åtte eller ni enslige katter i salen], et brasiliansk uttrykk for at bare noen få mennesker møtte opp. Maten er også merkelig beskrevet: feijoada, en brasiliansk gryterett med bønner og kjøtt, men her blir den koblet til skinke rullet rundt melon. Den ene synes den andre er morsom, noen snakker mens den andre later som han eller hun ler, en bluse er vrengt eller sitter feil vei, og antrekket blir likevel likt. «Eu me lembro» [Jeg husker] gjentas som en enkel, sta kjærlighetserklæring: ikke fordi møtet var perfekt, men fordi hver lille feil gjorde øyeblikket deres.