Leãozinho betyr "lille løve" eller "løveunge". Det er et kjærlig kallenavn som Caetano Veloso bruker for å beskrive en person han elsker dypt, og som bringer glede og lys inn i livet hans.
I sangen symboliserer "leãozinho" en kilde til trøst og lykke, som en solstråle som jager bort tristhet. Det er et unikt og ømt ord som fanger essensen av sangens kjærlige budskap.
«Leãozinho» betyr «lille løve», og det er et kjælenavn som gir sangen en varm og leken tone. Fortelleren liker å se denne personen gå i solen og sier: «Gosto muito de você, leãozinho» [Jeg er veldig glad i deg, lille løve]. Når hjertet føles ensomt, er det nok å møte den andre på veien for å bli mindre trist. Personen blir også kalt «um filhote de leão» [en løveunge], og blikket trekkes mot ham som av en magnet. Det er en enkel, søt måte å si at nærværet hans gjør en forskjell.
Solen er selve midtpunktet i bildene. Hjertet sammenlignes med solen, «pai de toda cor» [far til alle farger], og sollyset gjør huden gyllen. Så flytter scenen seg til stranden: fortelleren liker å se løveungen gå ut i havet, liker huden, lyset og «tua juba» [manen din], og vil selv være nær, våte sin egen «juba» [mane] og gå i sjøen. Her er «løven» ikke skummel i det hele tatt. Den er solvarm, ung og magnetisk, med en man som kan være både virkelig hår og et morsomt bilde på personens løveaktige utseende.