Сто Часов (Sto Chasov) Lyrics in Norwegian by Юрий Лоза (Yurii Loza)

Червонец (chervonets) refererer til en ti-rubel-seddel, men historisk sett var det navnet på en gullmynt i Russland.

I sangen bruker Лоза ordet for å understreke at selv for en stor sum penger ("хоть за червонец, хоть за сто" – selv for ti rubler, selv for hundre), var det umulig å finne blomster på himmelen. Det er et interessant ord som gir et glimt av russisk valuta og historie.

«Сто часов» betyr «hundre timer», og det er akkurat så lenge fortelleren får være hjemme hos den han elsker. Han har vært lenge borte, savnet henne på reisen, og kommer flyvende tilbake med et enkelt ønske: «Мы наконец-то снова вместе» [Endelig er vi sammen igjen]. Hun skal sette alt hun har på bordet, la de vonde nyhetene vente, og hvile kinnet mot hans. Det er en varm hjemkomst, men også en litt komisk en: Han ber henne «Скорей сними мою усталость» [Skynd deg å ta bort trettheten min], så de kan være våkne lenge sammen. Og blomster har han ikke med, fordi han har tilbrakt halve dagen i lufta: «А в небе взять их просто негде» [I himmelen er det ganske enkelt ingen steder å få tak i dem]. Til og med «за червонец» [for en tikronerseddel, et gammelt uttrykk for ti rubler] eller hundre hjelper ikke der oppe.

Gleden varer likevel under fire døgn. Hun har gått ned i vekt og ser yngre ut, noe som bare gjør henne enda mer verdifull for ham. Så må han videre på en vanskelig, lang reise, mens hun sitter igjen med «венок из ожиданий» [en krans av venting], et bilde på et helt liv med å vente. Derfor er løftet hans både vakkert og vondt: «Я прилечу часов на сто» [Jeg kommer flyvende tilbake i hundre timer]. Sangen holder fast ved de små tingene, mat på bordet, et kinn mot kinn og søvnløse timer, fordi den korte tiden sammen skal brukes helt opp.