Eisblumen betyr 'isblomster'. Dette er et vakkert og poetisk ord som refererer til de frostmønstrene som dannes på vinduer om vinteren.
I sangen brukes 'Eisblumen' som en metafor for hovedpersonene selv. De beskriver seg som 'isblomster' som 'blomstrer om natten' og er 'for vakre for dagen', noe som understreker deres mystiske, skjøre og kanskje litt melankolske natur. Det er et sentralt bilde som fanger essensen av sangens stemning.
Denne sangen er så stemningsfull! "Eisblumen" tar oss med inn i en mørk og mystisk verden der natten er der vi virkelig kommer til live. Teksten beskriver hvordan dagen flykter, og skyggene tar over, noe som gjør at pyttene glitrer som is. Det er som om verden forvandles når mørket faller på, og rim dekker alt.
Jeg elsker hvordan sangen sier at blekheten i ansiktene våre gjør oss "som engler vakre" ("wie Engel schön"). Det er en så fin, men litt skummel tanke! Vi er "Eisblumen" [isblomster], som blomstrer i natten og er "altfor vakre for dagen" ("viel zu schön für den Tag"). Natten vår er kald og svart, men det er da vi skinner. Det er en sang om å finne skjønnhet og styrke i mørket, og om å omfavne den siden av oss selv som kanskje ikke passer inn i dagens skarpe lys.