Katran betyr 'tjære'. Det er et uvanlig og slående ord å finne i en sangtekst, og det vekker umiddelbart nysgjerrighet.
I sangen synger Ece Mumay: "Bademe katran süzdüm / Her gece içtim yandım" (Jeg silte tjære over mandler / Hver natt drakk jeg og brant). Denne metaforen antyder en dyp smerte og en selvdestruktiv handling, der tjære, et bittert og mørkt stoff, blandes med noe som vanligvis er søtt og behagelig (mandler). Det skaper et kraftfullt bilde av å konsumere noe skadelig for å døyve en indre brann.
«Katran» av den tyrkiske artisten Ece Mumay er en intens sang om en kjærlighet som ikke slipper taket. Fortelleren ser på bilder én etter én, savner den andre så sterkt at verden ikke lenger beveger seg uten dem, og sier: «Dönmez ki sensiz dünyam» [Verdenen min går ikke videre uten deg]. Selv døden får ikke sette punktum for kjærligheten: «Mahşerde bitmez sevdam» [Kjærligheten min tar ikke slutt selv på dommedagen]. Det er stort og dramatisk, men sangen vet det selv. Hun tilbyr både livet og hjertet sitt, samtidig som hun ber om at alt bare skal ta slutt.
Det mest uvanlige bildet kommer i «Bademe katran süzdüm» [Jeg helte tjære over mandelen]. Katran betyr tjære, et svart og klebrig stoff, mens mandelen vanligvis forbindes med noe søtt og lyst. Her blir det søte gjort bittert og mørkt, og fortelleren sier at hun drakk dette hver natt og brant innvendig. Hun trodde på det umulige, frøs fast i ensomheten og innser at hun hadde trodd løgnene var «saf ve gerçek» [uskyldige og ekte]. Mot slutten gjentas minnene om en stemme bak henne, mens hun bare ser stille tilbake og går rolig videre. Den rolige bevegelsen står i skarp kontrast til alt som foregår inni henne.