Wenn Einer Fortgeht Lyrics in Norwegian by Dota Kehr, Gisbert zu Knyphausen

Außenstände betyr bokstavelig talt 'utestående fordringer' eller 'krav'. Det er et ord man vanligvis finner i økonomisk eller juridisk sammenheng, noe som gjør det uventet og interessant i en sangtekst.

I denne sangen bruker Dota Kehr det metaforisk for å beskrive uoppfylte lengsler eller ønsker som blir feid bort, som om de var ubetalte regninger som forsvinner med et tog. Denne uvanlige bruken gir ordet en dypere, mer poetisk mening og gjør det svært minneverdig.

Å ta farvel på en togstasjon er en helt egen form for pine, og tyske Dota Kehr og Gisbert zu Knyphausen treffer spikeren på hodet her. Sangen åpner midt i den litt stive høfligheten: «Wenn einer fortgeht, gibt man sich die Hände / Am Bahnhof lächelt man so gut es geht» (Når noen drar sin vei, gir man hverandre hånden / På stasjonen smiler man så godt man kan). Du kjenner sikkert igjen situasjonen der du står igjen på perrongen, «zwischen Zügen» (mellom tog), mens personen hele universet ditt sirkler rundt forsvinner i et ekspresstog («D-Zug»).

Teksten er full av fine observasjoner om kjærlighetssorg i hverdagen. Den treffer ekstra godt når den tørt slår fast at matlysten forsvinner helt: «Wenn einer fortgeht, braucht man nichts zu essen / Man wird so leicht von Tränenschlucken satt» (Når noen drar sin vei, trenger man ikke spise / Man blir så lett mett av å svelge tårer). Det er en herlig, men vond linje! Til slutt sitter man igjen med postkort («Ansichtskarten»), tunge brev og grammatikk: Å vente («warten») blir et fryktelig tungt verb, mens avskjedshilsenen «lebe wohl» (lev vel / farvel) bare fungerer som en uunngåelig ordre om å avslutte.