Ongewoon betyr 'uvanlig' eller 'ekstraordinær'. Det er et ord som fanger følelsen av at noe er annerledes og spesielt, og det er ikke et ord du hører i hverdagssanger.
I denne sangen bruker Pommelien Thijs ordet for å beskrive hvordan alt føles nytt og forandret etter at hun møtte en spesiell person. Det understreker den overveldende og unike følelsen av forelskelse, der selv det vanlige blir uvanlig og magisk.
I «Ongewoon» synger den belgiske artisten Pommelien Thijs om et møte som føles både søtt og litt farlig. Personen hun har møtt, får hjertet til å løpe foran fornuften: «Het voelt alsof mijn hart mijn hoofd verraadt» [Det føles som om hjertet mitt svikter hodet mitt]. Likevel tar hun steget når den andre står foran henne. Det er mørkt, folk drikker, og en vanlig kveld blir plutselig helt annerledes: «Een avond smaakte nooit zo zoet» [En kveld smakte aldri så søtt].
Det fine og litt brutale er at hun både angrer og ikke klarer å angre. Hun kaller det «verkeerde plek, juiste persoon» [feil sted, riktig person], som om omgivelsene ikke passer, men mennesket gjør det. Etter møtet vet hun ikke lenger hvordan hun skal være uten denne personen: «Want nu weet ik niet hoe ik zonder moet» [For nå vet jeg ikke hvordan jeg skal klare meg uten]. Tittelen, «Ongewoon», betyr «uvanlig» eller «unormalt», og passer perfekt til følelsen av at én person kan forandre hele kvelden på noen få timer.