Pohjola er et finsk ord som betyr 'Norden' eller 'Nordland'. Det er et poetisk og mytisk navn for de nordlige områdene, ofte forbundet med finsk folklore og Kalevala.
I denne sangen refererer 'Pohjola' til Finland og den finske identiteten, og beskriver utfordringene og stoltheten ved å bo i et nordisk land. Det er et sentralt tema i sangen og gir et unikt innblikk i finsk kultur og mentalitet.
I «Pohjola» synger Olli Halonen om Finland med både stolthet og ertende selvironi. Tittelen betyr «Nord» eller «Nordområdene», og teksten begynner med den finske myten om å rydde jord for hånd: «Aluks oli suo, kuokka Jussi» [Først var det myr og Jussi med hakka]. Jussi er en vanlig finsk mannsskikkelse, og bildet peker mot hardt arbeid i et flatt, krevende land. Så kommer spørsmålet: «Mut kuka hullu tätä maata viljelee» [Men hvilken galning dyrker dette landet?] Svaret er ganske enkelt: Velkommen til Finland.
Folket beskrives som «katajainen kansa» [et einebæraktig folk], seigt og vanskelig å knekke. De kan drømme om å flytte til Spania når de leverer lottokupongen, men «täysosumakaan ei ihmistä muuta» [selv ikke full klaff forandrer et menneske]. Kulda, mørket, sludd på sankthans og frosten som ødelegger kornet blir møtt med finsk stahet: «Et antaa tulla vaan» [Bare kom an]. Corollaen tåler visst også vinteren. Samtidig ler sangen av landets vaner: Man går til legen først når blodet renner, kaffen og humoren er svarte, og de mest populære sangene handler om døden. «Se on siunaus kirous» [Det er en velsignelse og en forbannelse] å være født i Nord. Finland blir kanskje kalt vakkert gjennom sisu, sauna og rockebandet Popeda, eller kanskje innbyggerne bare er gale som blir værende. De klager på sommeren og mørket, reiser sørover, og kommer likevel alltid hjem igjen.