Taiteilijan betyr 'kunstneren' i genitiv, altså 'til kunstneren' eller 'av kunstneren'. Det er et vakkert og meningsfullt ord som er sentralt i sangens tittel og tema.
I Nightwishs sang "Kuolema Tekee Taiteilijan" (Døden Gjør En Kunstner), refererer ordet til hvordan døden, eller kanskje livets vanskeligheter, kan forme en person til å bli en kunstner. Det er en dyp refleksjon over kreativitet, lidelse og transformasjon.
Nightwish, et finsk band, gir oss en sang som føles som et dypt, personlig rop fra sjelen. Teksten starter med en følelse av tapt uskyld og frihet: «Kerran vain haaveeni nähdä sain / En pienuutta alla tähtien tuntenut» [Bare en gang fikk jeg se drømmen min / Jeg følte ikke litenhet under stjernene]. Det er som om fortelleren en gang opplevde en enorm frihet, men nå er den borte.
Videre beskriver teksten en følelse av fangenskap: «Kerran sain kehtooni kalterit / Vankina sieltä kirjettä kirjoitan» [En gang fikk jeg gitter i vuggen min / Som fange skriver jeg et brev derfra]. Dette bildet av en vugge med gitter er så sterkt – det antyder at fangenskapet startet veldig tidlig, kanskje fra fødselen. Fortelleren ber om å få bli den personen barnet deres tror de er, og sier at «Sinussa maailman kauneus / Josta kuolema teki minusta taiteilijan» [I deg er verdens skjønnhet / Som døden gjorde meg til en kunstner av]. Det er en litt mørk, men vakker tanke: at smerte og tap kan skape noe meningsfullt. Til slutt ønsker fortelleren å slippe fri fra sin egen skapte himmel: «Oman taivaan tänne loin / Anna minun päästä pois» [Jeg skapte min egen himmel her / La meg komme meg ut].