Klaffsa er et levende og litt morsomt svensk verb som betyr å plumpe, vasse eller tråkke klossete gjennom våt mark og gjørme. I sangen beskriver det hvordan orientererne må «klaffsa i en myr», noe som gir et humoristisk bilde av hvor kaotisk og gjørmete løpet kan bli.
«Leif» av svenske Dökött er en tullete og stadig mer ekstrem sang om orientering, altså sporten der man løper i skogen og bruker kart og kompass for å finne poster. Leif løper gjennom gjørme, over steiner og stubber, men virker ikke særlig godt egnet til oppgaven: «Kan springa vilse i ett rum» [Han kan gå seg vill i et rom]. Det er en herlig dum vits, og teksten bygger videre på den med farlige uhell: han kan løpe inn i et tre, møte en elg eller bli middag for en bjørn.
Sangen gjør orienteringsløpet til et kaotisk mareritt, med myrer, feil poster og folk som «springa tills man spyr» [løper til man spyr]. Egon og faren hans dukker også opp i et mørkt, overdrevet refreng om at de skal dø ved å drukne i en innsjø. Midt i all denne elendigheten roper alle «Leif» [Leif] sammen, som på en enkel allsang. Det er nettopp kontrasten som gjør sangen morsom: en vanlig skogssport blir beskrevet som om hver tur kan ende med katastrofe, mens Leif bare fortsetter å orientere.