Hun har et smil som for meg virker
Minner meg om barndomsminner
Hvor alt var så friskt som den klare blå himmelen
Av og til når jeg ser ansiktet hennes
Hun tar meg bort til det spesielle stedet
Og hvis jeg stirret for lenge
Jeg ville nok bryte sammen og gråte
Hun har øyne som de blåeste himler
Jeg hater å se inn i de øynene
Hvor jeg som barn gjemte meg