Galop betyr 'galopp', som i hestens raskeste gangart. Det er et energisk og levende ord som umiddelbart setter tonen for sangen.
I denne sangen brukes 'galop' for å beskrive en ustanselig, nesten desperat jakt eller flukt fra tiden. Det er et sentralt bilde som gjenspeiler den konstante bevegelsen og kampen mot klokken, noe som gjør det til et veldig fengende og meningsfullt ord i konteksten.
«Galop» bruker bildet av en hest som aldri får stoppe. Fortelleren sier: «Biegnę, padam, wstaję» [Jeg løper, faller, reiser meg], og så begynner galoppen på nytt. Før hanen galer ved daggry, sitter rytteren allerede på nakken hans og driver ham videre med rop og sporer. Det polske «i-i-i-je» høres ut som et hestevrinsk, så teksten får en nesten komisk, men også utmattende rytme: løp, fall, reis deg, fortsett.
Etter hvert avsløres rytteren: «Mój przyjaciel czas» [Min venn, tiden]. Tiden følger ham overalt, kjenner hvert eneste trekk og lar ham ikke slippe unna, selv om han flykter til verdens ende, når toppen eller strekker hånden mot stjernene. «Venn» er et litt bittert ord her, for tiden er trofast, men slett ikke mild. Den går videre enten han vil eller ikke. Den gjentatte galoppen gjør sangen enkel å synge med på, mens ordene gir den en klar idé: Livet løper framover, og vi må stadig opp igjen når vi faller.