Заробітки [zarobitky] betyr arbeid man tar for å tjene penger, ofte midlertidig arbeid langt hjemmefra eller i utlandet. I sangen beskriver «на заробітки» [na zarobitky] hvordan man drar ut for å tjene penger, men ender opp fanget i et liv med hardt arbeid.
«Робота не вовк!» betyr omtrent «Arbeid er ikke en ulv, det løper ikke til skogs». Det er et kjent uttrykk, men her blir det en spøk med arbeidslivet: fortelleren drømmer om å nå pensjonsalderen allerede som 20-åring, samtidig som han må jobbe fordi «у нас такий обичай» [slik er skikken hos oss]. Han har studert i åtte år og fått to diplomer, men ender likevel med å tilby poser i kassen på et supermarked eller bære sement på en byggeplass. Bachelorpapiret hjelper lite. Linjen om «батон і молоко, чекушка для согрєва» [brød, melk og en liten flaske for å holde varmen] gjør hverdagen både konkret og mørkt morsom.
Humoren blir skarpest når pausen kommer: «Нічо не робим, для начальства це мозга взрив» [vi gjør ingenting, for sjefen er det en eksplosjon i hjernen]. Lunsj er hellig, selv når lønnen er minimal og arbeidet stadig blir mer omfattende. Han nevner 3200, så 8000 som «веселі вісті» [glade nyheter], men pengene rekker bare til litt ekstra vafler til teen. Moren sa at utdanning ville gi penger, mens han svarer at hun ikke sa hvor pengene skulle komme fra. Til slutt blir livet en runddans med arbeid, manglende lønn, ekstrajobbing og utenlandsarbeid: «попав на все життя у рабські сітки» [jeg havnet for resten av livet i slavenett]. Det er en satirisk arbeidssang der en fast jobb liksom skal gi trygghet, men «шикарна жизнь» [det luksuriøse livet] stadig flytter seg lenger unna.