VastamÀkeen betyr bokstavelig talt "oppoverbakke". Det er et interessant ord fordi det ikke bare beskriver en fysisk stigning, men ogsÄ en metaforisk kamp eller motgang.
I sangen brukes det til Ä beskrive den finske mentaliteten: "Me kÀymme vastamÀkeen sielu surren, mutt' sitÀ nousemme hammasta purren" (Vi gÄr oppoverbakke med sorg i sjelen, men vi klatrer den med tennene sammenbitt). Dette viser en dyp, sta utholdenhet som er sentral i den finske identiteten som beskrevet i sangen.
Denne sangen, «Olen Suomalainen» av Vesku Jokinen, er en skikkelig hyllest til det Ä vÊre finsk! Den handler om Ä finne sitt hjem under nordstjernen, et sted der livet kan vÊre tungt, men hvor man likevel synger om livet og kjÊrligheten. Teksten sier rett ut: «On pohjantÀhden alla / TÀÀ koti mulla mainen / MÀ elÀmÀstÀ laulan / Olen suomalainen» [Under nordstjernen / Er dette mitt jordiske hjem / Jeg synger om livet / Jeg er finsk].
Det er en ĂŠrlig beskrivelse av finsk mentalitet, med en nasjon som har kjent pĂ„ mye sorg â «On tÀÀllĂ€ kansa, jonka kyyneleistĂ€ aikaan saisi aika monta valtamerta» [Her er et folk hvis tĂ„rer kunne skape mange hav]. Men det er ogsĂ„ en stahet og en vilje til Ă„ kjempe, selv nĂ„r det er vanskelig: «Me kĂ€ymme vastamĂ€keen sielu surren / Mutt' sitĂ€ nousemme hammasta purren» [Vi gĂ„r oppoverbakke med sorg i sjelen / Men vi klatrer og biter tennene sammen]. Sangen fanger den finske Ă„nden â Ă„ vĂŠre seg selv, selv om det er tĂžft, og Ă„ finne skjĂžnnhet i det enkle, som kjĂŠrligheten mellom mann og kvinne.