영겁같이 [yeonggeopgachi] betyr bokstavelig «som en evighet» eller «som noe som varer i all evighet». 영겁 [yeonggeop] er et poetisk og sjeldent ord for en enormt lang tidsperiode, langt mer dramatisk enn det vanlige «for alltid».
I sangen beskriver 영겁같이 긴 여행 [yeonggeopgachi gin yeohaeng] en reise som føles uendelig lang. Ordet gir teksten en episk og tidløs stemning, som passer til sangens temaer om løfter, minner og evig gjenforening.
«Deja Vu» føles som en gjenforening etter en lang og skremmende flukt. Fortelleren har «løpt vekk utallige ganger» og latt den andre vente ved begynnelsen, mens de selv har stått i «ruinene» og sendt et Morse-signal. Det finnes et gammelt løfte, tårer uten en klar grunn og et ord for en merkelig lengsel etter noe man aldri har opplevd: «anemoia». Likevel finner de endelig svaret: «Min fremtid er deg». Det er en fin kontrast mellom ødelagte steder og et løfte som fortsatt lever.
I refrenget blir «si navnet mitt» nesten som en kommando om å bekrefte at forbindelsen er virkelig. Når fortelleren lover å holde den andre hardt, «som løftet på den første dagen», føles øyeblikket kjent, som om det har skjedd før. «Deja vu» er fransk for følelsen av å ha sett eller opplevd noe tidligere. Her blir uttrykket knyttet til gjentakelse: «Selv om det gjentar seg mange ganger, er min fremtid deg». Reisen har vært lang som en evighet, med ild, regn, fall og delt sorg, men den andre personen venter fortsatt i «løftets sted» blant ruinene. Mot slutten kommer et nesten bryllupsaktig bilde av en person som skinner «som en brud» under et slør av lys. Det gjør løftet større enn et vanlig gjensyn: de vil begynne på nytt, så mange ganger som nødvendig.