Невольники betyr 'slaver' eller 'fanger'. Det er et sterkt og uvanlig ord som ikke ofte dukker opp i moderne sanger, noe som gjør det spesielt minneverdig.
I denne sangen brukes ordet for å beskrive de som gråter over tapet av sine kjære – foreldre, barn, og til og med dyr som sørger over sine unger. Det gir en dyp og rørende dimensjon til sangen, og understreker følelsen av lengsel og tap.
I «Kazka» synger Shakima Trio om en verden der tid og sted flyter sammen – «День не день, Ніч не ніч» (Dag er ikke dag, Natt er ikke natt). Det er som om alt det kjente er snudd på hodet, og det eneste som er klart, er stjernene og månen på himmelen. Men midt i denne forvirringen er det et sterkt håp om lykke og kjærlighet. Sangen handler om å vente på at solen skal stå opp, for da skal alt bli bra: «Я буду щаслива, Я буду любима, Я буду квітуча» (Jeg skal bli lykkelig, Jeg skal bli elsket, Jeg skal blomstre).
Det er en vakker bønn om velsignelse og klarhet. Jeg elsker hvordan den ber solen om å lyse opp ikke bare fjell og daler, men også ansiktet og sinnet, slik at man kan være «ясна і світла» (klar og lys). Det er også en rørende del der den ber elven og månen om å hjelpe de som lider, de som gråter «за батьком за матір’ю, За діточками маленькими» (etter far og mor, etter små barn). Til slutt er det et ønske om at kjærligheten alltid skal bo i hjertet vårt. Det er en sang full av lengsel, håp og en dyp tro på det gode.