Syliisi betyr 'i fanget ditt' eller 'i armene dine'. Det er en vakker og intim form av ordet syli (fang/armer).
I sangen beskriver teksten hvordan en person har blitt vant til å være i den andres favn (Hän tottui syliisi), noe som understreker en dyp følelse av tilhørighet og trygghet som nå er tapt. Dette ordet fanger essensen av savn og nærhet i sangen.
«Minne katosivat päivät» betyr «Hvor ble dagene av?». I teksten ligger en person ved siden av en tom plass i sengen: «Vaikka vieressä on tilaa» [Selv om det er plass ved siden av], men han ligger på sin egen side. Små detaljer i rommet blir tegn på at livet har stoppet opp: maling løsner fra veggen, plantene er døde i pottene, og han sitter fast i tankene sine. Den korte, nesten hverdagslige observasjonen om malingen er litt brutal. Først virker den ubetydelig, så forstår vi at han ikke lenger orker å vente på den som er borte.
Refrengene ser tilbake på en tid da de to delte alt: «Joina et nähnyt mitään / Ilman että hän olisi nähnyt saman» [Da du ikke så noe uten at han hadde sett det samme], og «Hän tottui syliisi» [Han ble vant til omfavnelsen din]. Så kommer erkjennelsen: «Näkisi sinun palaavan» [Skulle se deg komme tilbake] skjer ikke, og for første gang føler han ingenting. Gjentakelsen av «Minne katosi päivät?» [Hvor ble dagene av?] gjør tiden uklar, som om dagene har forsvunnet mens han langsomt har blitt vant til fraværet.