Castiço er et interessant ord som betyr 'ekte', 'renraset' eller 'typisk'. Det brukes ofte for å beskrive noe som er genuint portugisisk eller av ren avstamning.
I sangen brukes det for å beskrive sangerens 'fado' (skjebne) som 'castiço' og 'mestiço' (blandet). Dette skaper en vakker kontrast som fremhever kompleksiteten i hans identitet, formet av både rene og blandede røtter.
I «Quem Me Vê» synger Os Quatro E Meia sammen med Luís Trigacheiro om hvor vanskelig det er å vite hvem et menneske egentlig er bare ved å se på det. Ansiktet og væremåten bærer familien med seg: «Vê o olhar da minha mãe» [Du ser blikket til moren min], og i dette blikket finnes også arven fra bestefaren. Fortelleren sier at farens måte å være på lever videre i ham, helt tilbake gjennom flere generasjoner. Det er en fin idé, men også litt morsom i all sin bestemthet: Når noen ser ham, ser de visst en hel slektslinje.
Så blir bildet større. Han er «um pouco da essência de tanta gente» [litt av essensen til så mange mennesker] og en blanding av mange forskjellige ting. Ordet «fado» betyr her skjebne eller livsløp, mens «castiço» kan bety ekte og tradisjonelt, og «mestiço» betyr blandet. Derfor beskriver han seg selv som formet av røtter fra mange steder. Han ser også for seg fjellene, «a serra», der oldefaren til oldefaren hans vandret fra sted til sted og fra krig til krig. Selv disse gamle reisene har, uten at forfaren ønsket det, vært med på å forme ham. Det hele samler seg i den enkle setningen «E é isso que eu sou» [Og det er det jeg er], før han vender tilbake til bildet av bestefaren: «Tal como era o meu avô» [Akkurat slik bestefaren min var].