Aggrovigliare betyr å floke seg sammen, som tråder eller tanker. Det er et levende verb som ikke er blant de mest vanlige, noe som gjør det interessant og minneverdig.
I sangen brukes det for å beskrive hvordan tanketråder kan floke seg sammen ("Certi fili del discorso si possono aggrovigliare"), noe som gir et bilde av forvirring eller kompleksitet i tankene. Det er en fin måte å uttrykke indre kaos på.
I «Menomale Che C'è Il Mare» av den italienske artisten Olly, med JVLI, blir havet en herlig måte å kvitte seg med bekymringer på. Mellom å elske hverandre og bare holde hverandre ut finnes det en stor forskjell, og selv tanker og samtaler kan vikle seg sammen. Men heldigvis finnes havet: «menomale che c’è il mare» [godt at havet finnes]. Det fører tankene bort, lar dem blande seg med himmelen og sørger for at de aldri kommer tilbake. Bildet er enkelt og fint, nesten som å kaste en tung tanke ut i sjøen.
Så blir sangen mer direkte og sosial: Hvis du vil finne et vakkert sted, «basta che ti metti qui con me» [du trenger bare å sette deg her med meg]. Man hører fiskerne plystre, og løsningen på alt er å synge «la-la-la-la-la». Det er både litt morsomt og veldig befriende: Du trenger ikke løse alle problemene med en gang. I siste del beskrives en trygg person som kjenner svakhetene dine uten å bruke dem mot deg, gir deg en stemme når du ikke finner ordene, og holder deg oppe når du synker ved baugen. Sammen kan dere le av den litt rare humoren, sende problemene langt av sted og synge til «tutto si risolverà» [alt vil ordne seg], kanskje til og med «in un attimo» [på et øyeblikk].