Vorbeirennt betyr "renner forbi". Det er et sammensatt verb som maler et levende bilde av tid som flyr av sted, nesten som om den løper fra deg.
I sangen synger Namika: "Und immer wenn der Tag an mir vorbeirennt, merk' ich, wie sehr du mir fehlst." Her brukes det for å uttrykke hvordan dagene suser forbi, og i det øyeblikket hun innser det, savner hun noen dypt. Det er en poetisk måte å beskrive tidens forgjengelighet på.
I Namikas «Alles Was Zählt» [Alt som teller] møter vi en person som stiller spørsmål ved hva som egentlig er viktig i livet. Er det de 81 årene vi får, 50-timers arbeidsuker, eller de 13 minuttene man smiler hver dag? Artisten synger om å ta ferie annenhver sommer, få 1,5 barn i snitt og tjene 45 000 brutto i året, og lurer på: «Ist das alles, was zählt?» [Er det alt som teller?]
Jeg elsker hvordan Namika utfordrer tanken om at alt kan måles og telles. Hun synger «Mit Zahlen konnt' ich noch nie, yeah» [Jeg har aldri vært god med tall, yeah] og «Ich glaub', alles, was zählt, das kann man nicht zählen» [Jeg tror alt som teller, det kan man ikke telle]. Det er en fin påminnelse om at de viktigste tingene i livet, som kjærlighet og mening, ikke kan settes på en regneark. Når dagen suser forbi, er det savnet etter en spesiell person som virkelig betyr noe, ikke klokken som teller skrittene eller Amazon som anbefaler en bok om «mening».
Namika er en sanger fra Tyskland som har gjort seg bemerket med sin fengende popmusikk. Hennes lydbilde er ofte preget av en blanding av moderne poprytmer og melodiøse elementer.
Hun er kanskje mest kjent for sanger som «Lieblingsmensch» og «Je ne parle pas français», som begge har vært populære. Namika har også gitt ut album som «Nador» og «Que Walou».