Pakahtua betyr "å sprekke" eller "å briste", ofte brukt i overført betydning om sterke følelser. Det er et intenst verb som ikke er blant de mest vanlige i dagligtalen, noe som gjør det mer interessant.
I denne sangen brukes det for å uttrykke en overveldende følelse, som i "Tahdoin pakahtua tahdoin elää" (Jeg ville sprekke, jeg ville leve). Det formidler en følelse av å være så full av liv eller følelser at man nesten ikke kan holde det inne, noe som gir sangen en dyp og emosjonell tone.
Har du noen gang følt at noen prøver å holde deg tilbake? Mokomas «Syyttävä Sormi» handler om akkurat det, og hvordan man bryter seg fri! Sangen starter med et sterkt ønske om å leve fullt ut: «Tahdon rakastaa, tahdon elää, tahdon luottaa, tahdon elää» [Jeg vil elske, jeg vil leve, jeg vil stole på, jeg vil leve]. Artisten vil føle alt, med hele seg, og leve dypt inne i seg selv.
Men så kommer den anklagende stemmen, representert ved «Du». «Sinä sanot etten osaa, sinä sanot etten pysty» [Du sier at jeg ikke kan, du sier at jeg ikke klarer]. Denne stemmen prøver å overbevise artisten om at han mangler noe, at han ikke er god nok. Men så kommer vendepunktet! Artisten bestemmer seg for å kutte over den anklagende fingeren – «Syyttävä sormi poikki! Riks Raks!» [Den anklagende fingeren av! Riks Raks!] – og tar tilbake kontrollen over sitt eget liv. Han vil elske, leve, stole på og føle, uten frykt. Det er en skikkelig kraftfull sang om å finne sin egen styrke!