Luccica betyr 'glitrer' eller 'skinner'. Det er et vakkert og beskrivende verb som umiddelbart setter stemningen i sangen.
I "Caruso" brukes det i den ikoniske linjen "Qui dove il mare luccica" (Her hvor havet glitrer), og skaper et levende bilde av det solfylte italienske landskapet. Ordet er ikke like vanlig som 'brilla' (skinner), noe som gjør det mer interessant og minneverdig, og det fanger essensen av sangens romantiske og melankolske atmosfære.
Lucio Dallas "Caruso" er en utrolig sang som tar oss med til en gammel terrasse ved Surriento-golfen, der en mann synger for en jente han elsker dypt. Han har grått, men finner stemmen igjen og synger "Te voglio bene assaie / Ma tanto tanto bene sai" [Jeg elsker deg så høyt / Du vet, så, så høyt]. Det er en kjede som "scioglie il sangue dint'e vene sai" [smelter blodet i årene dine, vet du].
Sangen utforsker skillet mellom scenekunst og ekte følelser. Mannen ser lysene på havet og tenker på Amerika, men det er bare fiskebåter. Han føler smerte i musikken, men når han ser månen, virker selv døden søt. Når han ser jenta i øynene, "Quegli occhi verdi come il mare" [De øynene grønne som havet], og en tåre faller, føler han at han drukner. Låten sier at lyrikkens kraft kan forvandle et drama til noe falskt med sminke og mimikk, men to øyne som ser på deg "Così vicini e veri / Ti fan scordare le parole" [Så nære og ekte / Får deg til å glemme ordene]. Til slutt blir alt annet lite, til og med nettene i Amerika, og han synger igjen, "Te voglio bene assaie / Ma tanto tanto bene sai".
Lucio Dalla, fra Italia, var en sanger, låtskriver og musiker som også spilte instrumenter som klarinett og saksofon. Han startet karrieren sin på 1960-tallet og utviklet en stil som ofte blandet pop, rock og jazz med tradisjonelle italienske melodier.
Han er kanskje mest kjent for den vakre sangen "Caruso", og for andre populære låter som "4/3/1943", "Anna e Marco" og "L'anno che verrà". Dalla var en artist med en gjenkjennelig stemme, og tekstene hans var ofte poetiske og fortellende.